Huler
Da landet hevet seg etter istiden, ble mange av de hulene som vannet hadde gravd ut tilholdssted for våre forfedre. Vi finner dem langs hele kysten, og Flatanger er ikke noe unntak.
Flere av dem er forholdsvis lett tilgjengelig, og en "huleekspedisjon" kan være en ypperlig dagstur i kystlandskapet både for liten og stor. På Halmøya finnes det flere huler med Håkkahelleren som den største, og Hanshelleren ved Strøm er meget populær blant klatrere.
Håkkahelleren
Håkkahallar`n ligger på Halmøya. Oppstigningen er ikke lett, men det en får se, gir valuta for strevet. Ca. 32 m. inn gjennom fjellet går helleren med en bredde på ca. 12 m. og den er ca. 6 m. høy på det høyeste. Det har vært holdt korpskonserter inne i helleren, og med den akustikken som er der, ble det en stor suksess. Det er lett å komme til Halmøya med båt, da det er kai nede ved sjøen.
Absalonhelleren
Denne helleren er en mindre heller som ligger ved foten av fjellet på østsiden. Den er oppkalt etter en fisker som het Absalon, som bodde der sommerstid mens han så til laksenoten sin i den nedenforliggende bukten. Helleren er liten med fuktig bunn og mye stein. Den har to avdelinger, en sydlig og en nordlig. I den sydlige delen er det funnet bensplinter og skjell i den kullholdige jorden. Lengden og bredden på helleren er omkring 4 m.
Omtrent samme høyde har helleren ytterst, men skråner innover. Det antas at den har vært bebodd både i stein- og jernalderen.
Einholet I
Helleren syns å ha blitt dannet på den måten at et større, nesten firkantet fjellstykke er løsnet og sprengt i stykker av frosten, for så å ha blitt ført bort av brenningene ved en høyere vannstand. Helleren ligger vad foten av fjellet nær sjøen, og det er lett å komme til den. Den del av helleren som det er tak over, har en bredde på 4 m. og en dybde på 2 m. I halvparten av denne helleren er det funnet oldtidsfunn. Totalt ble det funnet 50 stykker dyrebein og 15 flintstykker.
Einholet II
Et stykke vest for Einholet I er en dypere og bredere heller, men høyden er så liten at man knapt kan sitte under den ytterste ute. Likevel har visstnok skjelletere holdt til her, for langt innover var bunnen belagt med albueskjell og strandsnegl.
Einholet III
Straks vest for Einholet II og et trinn høyere, er det atter en liten heller som har vært bebodd. Hellerens åpning vender mot syd- sydvest, og den er 7 m. bred, mens dens største dybde er knapt 4 m. Helleren består av sort kullholdig jord med en mengde steiner. I den dypeste delen ble det funnet skjell og beinrester; bl.a. en nedre fortann av menneske. Det ble også tatt opp 130 stk. flint, 3 av disse var skrapere og 2 var pilspisser. Da det på et jorde mellom Absalonhelleren og husene på gården er gjort funn av skiferredskaper, er det grunn til å tro at funnet i Einholet III tilhører arktisk steinalder.
Kuhelleren og Ørnhelleren
Disse to hellerne ligger på vestsiden av Halmøyfjellet og har en størrelse på ca. 2.5 m. i høyde, 8-9 m. i bredde og 15 m. i dybde. Hellerne har et tykt jordlag og her finnes en masse skjell.
Sandhelleren
Denne helleren er Halmøyas største heller med en bredde på 21 m., lengde på 30 m., samt en takhøyde på 8-10 m. Helleren ligger på øyas nordside, rett opp fra Dølvika. Oppstigningen til helleren er bratt og vanskelig, og ligger temmelig høyt over havet. Utsikten fra helleren er imidlertid glimrende, og vender mot nord. Foran åpningen er det dels fast fjell og dels ur.Bunnen som skråner noe, er dekket av sand, derav navnet. Helleren er helt tørr. I Sandhelleren ble det gjort funn av 20 forskjellige dyr og fuglearter. Det ble ikke funnet ikke funnet redskaper i Sandhelleren, og bosettingen tidfestes til yngre steinalder.
Det er funnet bein av orrfugl, tiur og hjort i hellerne på Halmøya. Dermed kan vi vel fastslå at det i steinalderen har vært skog på Halmøya.
Hanshelleren ved Strøm
I fjellet ved Strøm ligger Hanshallar`n. Den har ikke den regelrette form ,som Håkkahelleren, den er nesten rund, men bra romslig med ca. 1O m. bred og 3 m. høy åpning, ca. 33 m. på hver kant og i midten er helleren ca. 5 m. høy. Hanshelleren er tilknyttet sagnet om Hans og Tobbøyfrua som det står skrevet mer om et annet sted i guiden. Hanshallaren er også et egnet sted for dem som er glad i fjellklatring. Stedet er ganske nyoppdaget i så henseende; bare en liten del er utviklet. Det er klatring for alle , enten man er nybegynner eller mer erfaren klatrer.
" Kjerka i Oksbåsen"
Oppe i fjellsiden overfor husene i Oksbåsen, noen hundre meter fra sjøen, ligger en heller som i daglig tale går under navnet "kjerka".Den er mer enn vanlig regelrett formet, taket minner om romansk rundbuestil og veggene er så glatte og symmetriske som om de skulle være hogd inn i fjellet. Ved åpningen står en firkantet stein som blir kalt Prekestolen. Tradisjonen vil ha det til at helleren har vært brukt til gudshus. Det interessante med helleren er at både hvelv og vegger er dekket av rødmalte figurer. Det er ikke utenkelig at vi her står overfor røde hulemalinger som går tilbake til overgangen mellom steinalder og bronsealder. Under den andre verdenskrig lå det gjemt motstandsfolk her, som sendte informasjon til London om aktiviteten i skipsleia. Det finnes også mindre hellere i Fløan, i Brennfjellet på Sitter og i Vikdalen.
Vikdalhelleren
Vikdalhelleren ligger i fjellet Riskammen i Vikdalen. Helleren ligger et stykke oppe i fjellet, men det er forholdsvis greit å komme opp til den. Bare det siste stykket er litt vanskelig med til dels store steinblokker rundt åpningen av helleren. Helleren er ganske rund i formen med ca. 14 meter både i bredde og lengde. Høyden er lav, bare ca. 2.5 meter så å si i hele helleren. Bunnen er av hard jord som delviser svartbrent, noe som viser at det har bodd folk også her. I begge sidene ser det ut som helleren er "oppbygd" av steinblokker, men det er naturens verk. Her har kanskje folk sovet oppå.
Fjellformasjoner
Roald Amundsen-Profilen
Roald Amundsen profilen er en merkelig fjellformasjon som er å finne på fastlandet Gammelgarden rett overfor Urholmen. Det er en veldig god profil. Han (Roald Amundsen) står og speider ut over havet mot nord. Ansiktsprofilen ses tydeligst fra skipsleia.
Jøtulen I Trefjorden
Jøtulen er en ca. 70 m. høy frittstående søyle. Det er litt vanskelig å komme opp der, da det er mye steinur oppover. Når en kommer opp, er man ca. 180 m. over havet. Jøtulen ruver som man kan skjønne. ganske mektig over hodet på en. På toppen har man en flott utsikt helt ut til bl.a. Vikna.
Jettegryter på Geitøya
Det finnes store jettegryter på Geitøya. Jettegrytene er fra en tid da havet sto høyere enn i dag. Formasjonene skyldes båregangene i sjøen som har satt mindre steiner i svirrende bevegelse.