Etter en brann i 1978 ble tuftene i "Bengstøvika," som er den lokale uttalen, lett synlige. Selv om tuftene var kjent, har det vært lite kjennskap til hvilken funksjon denne hussamlingen har hatt eller hvilken tidsperiode den kan stamme fra.
Navnet Bengstavika kan opprinnelig ha vært "Bekkjastadir".
I mai 1993 ble området målt opp av arkeolog fra Kystmuseet i Rørvik, og Morten Kristiansen fra teknisk etat i kommunen. Det ble tegnet et kart som viser følgende hovedtrekk: 16 hustufter, mer eller mindre tydelige. 3 "båtstøer"/"gater"/"nausttufter" som går fra sjøen opp mot husene. En kiste av kantstilte steinheller, ca. 3 m. lang og 0,5 m. bred. Sannsynligvis en kiste hvor de brente tang og tare.
Andre steder i landet har det vært gjort omfattende arkeologiske granskinger ute i skjærgården. Utgravningene viste tydelig at det var brukt i forbindelse med fiske. En fant bl.a. garnsøkke og fiskekroker. En fant imidlertid ikke noen tegn på huslig (kvinnelig) aktivitet, som spinnehjul og vevlodd. Dette ble tolket slik at tuftene stammet fra fiskevær, der mannfolka var på sesongfiskeri.
Dateringen av anlegget er usikker. En tuft er vel 7 m.o.h., og det antydes at den øvre delen kan dateres helt tilbake til romertid (0-400 e. Kr.) De nederste tuftene kan derimot ikke være eldre enn tidlig middelalder (ca. 1.100)
En tuft er plassert tvers over "båtstø" og har ikke vært båtnaust.
Fiskeværet i "Bengstavika" var et kjent sted på Trøndelagskysten.