Flatanger, med over 1000 øyer, holmer og skjær, er en kystkommune nord på Fosenhalvøya. Da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden fulgte de første nordmenn etter. De eldste spor etter bosetting finner vi i Flatanger. Som det sies i Trøndelags historie (Tapir forlag, 2005): Skal vi høste mer kunnskap om de første trøndere må vi bevege oss til Flatanger. Det tenkes da på de store steinalderfunn som er gjort på Uran. Siden har folk bodd og livnært seg på relativt små gårder og med nær tilknytning til sjøen. Sjøen var handelsvei og næringsvei, samferdsel og kontakt med omverden. Mange funn og fornminner kan dokumentere kultur og bosetning både på øyene, på strandflatene og i vikene langs fjordene i både historisk og førhistorisk tid.
Cirka 1/3 av folket i Flatanger har gjennom alle tider bodd på øyene, bortsett fra de siste 50-60 år. Små åkerlapper og fiske gav liv og muligheter for mange. Men det var ofte et liv med slit og kamp mot elementene. Noen av øyene ble lokale og regionale sentre. Halmøya var skipreide fra før år 1000. En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder. Halmøya var også kirkested fra middelalderen til 1873. Bjørøya har vært både kirkegods, krongods og i privat eie. Med sin handel og jektefart, fiske og lakseoppdrett har Bjørøya vært et markert sted i regionen gjennom flere hundre år. Begge øyene er i dag uten fast bosetting.
Flatanger ble egen kommune i 1871. Tross utvandring til Amerika, var det på 1800-tallet stor befolkningsøkning. Et mer moderne samfunn trer fram. Det første fyr nord for Trondheimsfjorden bygges på Villa i 1839. Det gir arbeidsplasser og ringvirkninger. På slutten av århundret kommer det dampskipsrute, faste poststed og telefon. De første skolebygg tas i bruk for å erstatte omgangsskolen. Helsestellet bedrer seg med jordmor og fast lege. Barnedødeligheten synker, og de store barnekullene har bedre muligheter enn før. Det blir nå vedtatt å bygge to nye kirker for å erstatte Halmøya kirke. Løvøy kirke (innviet 1872) og Vik kirke (innviet 1873). Flatanger får dermed to sogn. På slutten av århundret ser vi også de første tegn på industrialisering. En tønnefabrikk på Lauvsnes, som fra 1909 ble «Sliperiet», en hjørnesteinsbedrift i Flatanger fram til 1979. Grendene får veiutløsning i tur og orden. Utvorda på 50-tallet, Lauvsnes på 60-tallet, Vik og Jøssund på 70-tallet, Sørnesset på 90-tallet.
Fremdeles er det mulighetene i havet som er bærebjelken i Flatangers næringsliv. Lakseoppdrett og reiseliv er avhengig av havets rikdom og mangfold. I dag er det et spennende mangfold av bedrifter, som gir arbeidsplasser og muligheter for nye generasjoner. For mange blir et dykk i kustkulturen en spennende opplevelse!
